Bokmelding Kaninbyen av Arild Rein

Kaninbyen som er skriven av Arild Rein er den tredje og siste boka i stavangertrilogien. Kaninbyen vart først utgjeven i 2004. Handlinga går over eit tidsrom på omtrent et par veker, og alt skjer i Stavanger. Boka handlar om ein avgått politimann som går under namnet Jonny Roxmann. Jonny er arbeidslaus og bor i ei hytte som ligg i kolonihagen, han arva denne hytta av far sin. Jonny har svært lite kontakt med mora si, og likar seg best for seg sjølv. Han ser på andre menneske som irritasjonsobjekt. Dette endrar seg når han møter ei Thailands kvinne med namnet Kim. Jonny blir svakt forelska i ho, men oppdagar etter kvart alle problema Kim har. Jonny finn ut at Kim driv med menneskesmugling, men han bryr seg ikkje noko særlig om det.

Fyrsteintrykket eg fekk av boka var at det er eit nærmast panisk forhold til banning. Det vert brukt banning i nærmast kvart avsnitt.. Eg tenkjar at det er greitt med banning i litterær samanheng så lenge banninga vert brukt som eit verkemiddel for å understreke poeng. Dette kommer ikkje godt nok fram i Kaninbyen. I boka overdriv forfattaren bruken av banneord, slik at det heile vert barnseleg og øydeleggar språket.

Etter kvart som eg kom eit stykkje ut i boka, forsvann den raude tråden for meg. Eg følte at det ikkje lenger var ein samanheng i boka, og spenningskurva var relativt lav gjennom heile teksten. Dette er ting som eg ser på som viktige kriteria for at ei bok skal vere bra. Det blei vanskeleg å konsentrera seg mens eg las fordi det rett og slett var ei kjedeleg bok.  

Gjennom resten av boka fekk eg inntrykk av at Jonny Roxmann må vera eit av verdas sintaste og bitraste personar. Alle tankane han har, og måten han rangerar personar på er nesten heilt latterleg. Ein får tidleg inntrykk av at dette er ein person som ikkje går så godt ilag saman med andre. Vidare tenkjer eg ikkje at boka seier noko særleg mye om Stavanger utan Jonny si eiga meining. Han meiner at Stavanger er eit tomt eggeskal og alle menneska som bur der er idiotar og verdilaust søppel.

Kaninbyen var ikkje noko særleg kjekk å lesa, og eg følte at forfattaren bare skreiv utan mål og meining. Arild Rein skriver seg til tider vekk frå hovudhandlinga og det vert tungt å lesa boka. Boka er prega av lange og meiningslause setningar, og eit språk som eg meiner er dårleg.

Kjelder

Rein, Arild. 2004: "Kaninbyen". DNS. Oslo (Lokalisert/lest 8 – 10 .04.2011)

Rapport fra uke 9, 11 og 12

De siste ukene har vi jobbet med forskjellige temaer innenfor norsk faget.

I uke 9 var temaet CV og søknad. Vi lærte hvilke momenter som må være med i søknad og CV for å øke muligheten til å få den jobben vi søkte på. Dette var veldig interessant fordi man kan bruke dette i senere sammenheng for eksempel ved en virkelig jobbsøknad. Vi lærte også å skrive referat og bruke google docs.

I uke 11 var temaet blogg. Vi opprettet en google account for å opprette bloggen. Når vi hadde opprettet bloggen redigerte vi utseende og lagde en velkomst melding. Deretter lærte vi om digital kompetanse. Vi skrev et innlegg på bloggen om dette der vi vurderte vår egen digitale kompetanse og dette generelt. Til slutt sendte vi URL til læreren.

I uke 12 fortsatte vi med bloggen. I denne uken lærte vi om mikronoveller og om kildebruk til bilder. En mikronovelle er en novelle bestående av 6 ord som skal beskrive en historie. Vi skulle lage minst en mikronovelle og legge til et bilde som passet med kilde. Deretter skulle vi kommentere på en annen sin novelle. Denne uken var veldig interessant fordi kildebruk til bilder er veldig viktig og alvorlig. Hvis man har brukt et bilde uten tillatelse og kilde kan det være straffbart. Til slutt skrev vi en rapport om hva vi har gjort i løpet av de siste ukene.

I denne perioden har jeg lært mye nyttig. Å skrive CV og søknad i jobbsammenheng var veldig lærerikt fordi jeg kan bruke dette senere. Blogg faller kanskje ikke helt i min smak, men det var helt greit. Digital kompetanse og mikronovelle var ikke så veldig interessant, men greit å vite. Alt i alt har denne vært en lærerik og grei periode.

Mikro Novelle

En mikronovelle er en fortelling kun bestående av 6 ord.
Et eksempel kan være:
"Nå død, men aldri helt levende."

Image: 'untitled'
http://www.flickr.com/photos/7822492@N06/2687393589

Digitalkompetanse

For meg er digital kompetanse hvilke ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som trengs for å kunne bruke og dele digitale midler. Det er denne kompetansen som fletter sammen ferdigheter som lesing, regning og skriving, og som kreves for å ta i bruk nye digitale verktøy og medier på en kritisk og kreativ måte.

Min digitale kompetanse er relativt høy, men jeg lærer fremdeles. Det viktigste er å være nysgjerrig og åpen på nye ting som dukker opp.

Image: 'Ultima IV: ready to go...'
http://www.flickr.com/photos/35448539@N00/3122634523